Siden 2001 har POING og Maja Ratkje tolket og formidlet sanger knyttet til arbeiderbevegelsen og sosialismen. I forlengelse av arbeidersang-tematikken fra den kritikerroste CDen "Wach auf!" (2011) har prosjektet "Kapital & Moral" vokst frem. Unnfangelsen markeres med en plateutgivelse av "Kapital & Moral" på Grappa Musikkforlag våren 2016. Platen er spilt inn hos Propeller i Oslo i samarbeid med superprodusenten Kåre Chr. Vestrheim.
På "Kapital & Moral" fremfører POING og Maja S. K. Ratkje musikk og tekster av bl.a. Alf Prøysen, Rudolf Nilsen, John Lennon, Tom Waits og Kurt Weill/Bertold Brecht. Tematikken favner korrupsjon, slitne horer, penger og nød i de tyske Brecht-tekstene, og dobbeltmoral, samvittighet, kapital og moral, etikk/etos i de øvrige.
Working Class Hero
John Lennon's "Working Class Hero" performed by POING and Maja S.K. Ratkje. Live at Vooruit, Ghent (Belgium) June 2013. The song is also recorded on their album "Kapital & Moral".
Underground
Tom Waits' "Underground" performed by POING and Maja S.K. Ratkje. Live from Paris, 2013. The song is also recorded on their album "Kapital & Moral".
Two of Norwegian music’s finest, naughtiest and most innovative performers, Maja S.K. Ratkje and POING (Rolf-Erik Nystrom, Håkon Thelin and Frode Haltli), join forces and urge us to wake up when performing “Wach Auf!”. Through improvisation and highly original arrangements, revolutionary music from different places and eras are changed into burning, contemporary pieces that comment on and celebrate the people’s struggle for freedom through the ages.
The collaboration between Ratkje and POING started in 1999 when she wrote the piece “essential extensions” for the trio, their first work. A year later, they stood together on a stage at Saunabar in Helsinki and performed songs by Kurt Weill and Bertolt Brecht to everyone’s surprise. Since then, the have seen a repeated success of an annual night-to-1st of May concert at worn out pubs such as Tranen in Oslo joined by a festive crowd.
The repertoire has been expanded to include everything from national anthems from extinct Socialist states to pop songs from the 80s, folk music and workers’ songs from around the world. The concerts have lasted into small hours, with guests – professionals and amateurs, with poetry readings and speeches. A seemingly unfair mixture has gradually crystallized as a new, socialist interpretation of tradition with a concept that is considered rude because it is beyond ironic, anarchic because it is contradictory, and nostalgic beyond sentimental and “correct” interpretation of tradition.
POING and Maja have recorded an album with selected songs from this repertoire released by Øra fonogram, spring 2011. In the wake of the success of the album, they have performed concerts in Paris, Gent, Bologna, New York, Copenhagen, Oslo and at festivals across Norway. They often perform the Wach Auf! concerts with local choirs.
L'Internationale + Solidaritätslied
L'internationale and Brecht/Eisler's "Solidaritätslied" performed by POING and Maja S.K. Ratkje. Live at Vooruit, Ghent (Belgium) June 2013.
Der Song von Mandelay
Brecht/Weill's "Der Song von Mandalay", performed by Maja S.K. Ratkje and POING at Vooruit, Belgium, June 2013. The song is also recorded on their album "Wach auf!".
To av norsk musikklivs fineste, frekkeste og mest nyskapende aktører, Maja S. K. Ratkje og POING (Rolf-Erik Nystrøm, Håkon Thelin og Frode Haltli), forener krefter og maner til oppvåkning i prosjektet “Wach Auf!”. Via improvisasjoner og høyst originale arrangementer blir revolusjonær musikk fra ulike steder og epoker til brennhete, tilstedeværende stykker som kommenterer og feirer folkets kamp for frihet gjennom alle tider.
Samarbeidet mellom Ratkje og POING startet i 1999, da hun skrev stykket “essential extensions” til trioen, deres første verk. Et år senere stod de sammen på en scene i Saunabar i Helsinki og framførte sanger av Kurt Weill og Bertolt Brecht til alles store overraskelse. Siden da har de gjentatt suksessen med en årlig natt-til-1.mai-konsert på brune puber som Tranen i Oslo for et feststemt publikum.
Repertoaret har blitt utvidet til å inkludere alt fra nasjonalsanger fra utdødde sosialiststater til poplåter fra 80-tallet, folkemusikk og arbeidersanger fra hele verden. Konsertene har vart i flerfoldige timer, med gjester – profesjonelle som amatører, med diktopplesning og med appeller. En tilsynelatende usaklig blanding har etter hvert utkrystallisert seg som en ny, sosialistisk fortolkningstradisjon med et konsept som ble oppfattet som frekt fordi det var hinsides ironisk, anarkistisk fordi det var motsetningsfylt, og nostalgisk bortenfor sentimentalitet og korrekt fortolkningstradisjon.